Min familie består av min samboer Villy Tveter, meg, pluss
6 firbeinte.
Sofie, snart 12 år, Oda - 2,5 år, Solina - 8,5 år, Signora,
snart 5 år, Petra 1,5 år, og Fredrik - 7 år.
Fredrik er som dere skjønner, eneste ”hanen i kurven”.
Han er heldig som har så mange ”damer”.
Jeg har drevet med pudler i 40 år.
Min første puddel kjøpte jeg gjennom annonse i avisen,
betalte 250 kroner for den. Da var jeg 7 år.
Det var en hvit hann, som jeg kalte Vipp.
Foto av Vipp
Den andre puddelen kjøpte jeg da jeg ble konfirmert. Den
ble kjøpt av Solveig Olsen. Jeg mener å huske at den
kostet 800 kroner.
Det var en mellompuddeltispe, som ble kalt Nanja. Da
kom også min interesse for utstilling i gang. Nanja ble stilt
ut, og gjorde det bra. Hun ble dessverre syk, og måtte
avlives i ung alder.
Foto av Nanja
Tessa. Da fikk jeg oppleve å ha mitt første valpelkull. Jeg
husker den fikk tre søte jentevalper.
Foto av Tessa
så fasinert av dem da jeg fikk passe to brune. Men mine
foreldre ville ikke det, så jeg måtte glemme den tanken så
lenge jeg bodde hjemme.
Foto av Tessa
Mine foreldre ville da beholde Tessa, så hun ble ikke hos
meg.
Da ble storpuddeldrømmen min oppfylt.
Jeg reiste til Sverige og hentet min første storpuddeltispe
hos Margareth Vear, hun het Winnie. Kan tro jeg følte meg
lykkelig, glad og stolt som storpuddeleier.
Valpeshowene begynte, og hun gjorde det bra. Da hun ble
voksen var hun fortsatt en fin tispe, syntes jeg. Tanken på
et valpekull kom da. Jeg skaffet meg kennelnavn.
Jeg tenke og grublet lenge, for jeg hadde lyst til å ha et
navn som passet meg.
Navnet ble Elwie’s Poodleline. Jeg syntes det klang bra,
det står for mitt fornavn og etternavn pluss rasen jeg driver
med. Jeg fikk det godkjent i NKK, og kunne fritt bruke det
på mine valper i fremtiden.
Så kom den dagen Winnie skulle parres, og valget falt på
fin hann i Oslo ved navn Odd.
Da var det bare å vente i 64 dager på resultatet.
Skuffelsen var stor, for hun gikk tom. Ekstra skuffet ble jeg
vel, da jeg var nybegynner som oppdretter.
Jeg fikk tilbud om en brun tispevalp på tre måneder, fra
Eva Nygaard Sørensen.
Jeg måtte se på den valpen. Den ble selvfølgelig med
meg hjem. Eva hadde beholdt den valpen lenge, da hun
var interessert i å selge den til noen som stilte ut. Hun
syntes den var fin. Shanti ble hennes navn.
Hun ble stilt ut, og fikk sitt Norske Championat 3 uker før
hun skulle ha sitt første valpekull.
Etter en stund fikk jeg forespørsel fra Inger-Lise Andersen,
en kjent oppdretter på Gjøvik, om jeg kunne ha 2 tisper
som ventet valper, i pensjon. Selvfølgelig sa jeg ja,
hundegal som jeg var.
De fikk til sammen 15 valper, som jeg hadde ansvaret for,
til de ble levert.
Inger-Lise spurte meg da om jeg ville ha den ene tispa for
jobben. Jeg trodde ikke mine egne ører da, og sa
selvfølgelig ja. Tenk å få en slik fin tispe, hun var Norsk
Champion. Jeg hadde stor glede av henne i årene etterpå.
Lotta, som hun het, har gitt meg mange fine valper, og
mye glede. Hun ble nesten 16 år.
I en menneskealder har jeg vært med i hundeklubber, og
hatt diverse verv.
Så ble jeg kjent med Bjørg Meland. Hun bodde da på
Stavsjø. Hun hjalp meg med klipping. En puddel krever
mye pelsstell, så mye måtte læres. Hun flyttet til Gjøvik,
heldigvis lettere for meg.
Jeg har også vært praktikant hos henne, mens hun gikk
på skole i Oslo. Det var et fint og lærerikt år for meg.
I de årene jeg har drevet med hund, har jeg nå passert
mitt 16.de valpekull. Det er like spennende hver gang.
Hver valp har jo sin personlighet.
Som dere skjønner, går meste av min tid med til hunder.
Mye stell og klipping av mine egne, pluss at jeg hjelper
bekjente med litt stell, og gir tips og råd.
Jeg kunne ikke tenke meg et liv uten hund.
Det var en gang en mann som sa til meg, at jeg led av en
uhelbredelig sykdom, nemlig hundegalskap.
Da ble jeg glad ! Jeg sa, at ble jeg ikke verre syk, da var
jeg heldig, for det er en sykdom jeg kan leve mange og rike år med.
